Handling og Kronologi

(NB! Innlegget inneholder avsløringer)

I romanen følger vi livet til en 11 år gammel gutt ved navn Harry Potter. Selv er han uvitende om hans opphav og historien om foreldrene hans.
Historien starter med at han blir foreldreløs i en alder av ett år, og overlates til sin eneste familie -  morens søster, Petunia og hennes ektemann Wiktor Dumling. Sammen med onkelen og tanten bor han også med deres motbydelige sønn Dudleif, i en nokså normal familie. På elleveårsdagen hans skjer det noe som er på vei til å forandre hele hans liv. En kjempe ved navn Gyrid kommer for å fortelle om historien og opprinnelsen hans – i tillegg til sannheten om hans magiker foreldre som ble drept av en ond trollmann med navn Voldemort. Senere spør Gyrid om Harry vil være med til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Harry er fremdeles litt i sjokk, men takker ja til tilbudet.

På toget til Galtvort møter han på Hermine og Ronny, som er på vei til å bli hans nye bestevenner. De presenterer han til den nye magiske verdenen, og det er ingen tvil om at Harry elsker det. Harry og vennene hans skjønner fort at alt ikke er som kukk det skal være i magikerverdenen. Nysgjerrigheten tar overhånd, og de starter å komme til buns i det lærerne holder i skjul for dem.

På veien møter de på utfordringer, og det ender alltid opp med at Harry står alene mot det onde og vonde. Sammenstøtet på Voldemort er brutalt. Man skulle kanskje tro at den mektigste magikeren i universet skulle knuse Harry Potter, vel tro om igjen.  

Harry potter og de vises stein er skrevet i en kronologisk rekkefølge. Det betyr at historien er tidsmessig, de ulike elementene i denne historien presenteres i en rekkefølge hvor de starter med begynnelsen og avslutter med slutten. Det er noen få enkle unntak hvor forfatteren hopper tilbake i tid. Dette gjør ingenting, det beriker teksten og gir et mer illustrerende inntrykk for leseren. Bortsett fra det holder boka seg til en kronologisk rekkefølge.

En slik kronologisk oppbygning er en gjenganger i spenningsroma
ner, noe av grunnen til det er fordi det gjør det enklere for leseren å følge med. I en bok som Harry Potter og de vises stein hvor det allerede skjer veldig mye, kunne det blitt veldig utfordrende for leseren om de i tillegg skulle hoppet mye frem og tilbake i tid. For å legge til at det er veldig mye enklere å følge med nå historien presenteres kronologisk. Hvis romanen hadde vært strukturert på en annen måte tror jeg den ville blitt opplevd som veldig rotete og forvirrende. Derfor er det av rent praktiske grunner, men også et veldig enkelt funksjonelt valg.

Bok-strukturen bærer et preg av noe som kalles for hjemme-borte-hjemme mønstret. Hjemdelen symboliserer noe trygt og kjært, kanskje litt kjedelig også, mens spenningen foregår når man er borte. Det begredelige livet hos Dumlingene er i denne sammenhengen ¨hjemmet¨, mens Galtvort er det utrygge og farlige stedet, som representerer den såkalte bortedelen. Det som er typisk for dette mønsteret er at Harry (helten i boka) legger ut på en mystisk reise – som i denne sammenhengen er året i trolldomsverdenen.

Romanen foregår slik at leserne får presentert konflikten, og dramaet begynner gradvis å stige utover i boka. Spenningen bygges av stadige nye problemer eller opplysninger som kommer fram, helt til man i slutten av boka når høydepunktet av historien – et vendepunkt med en intens spenning og avsløringer i boka.

 Gjennom romanen er det forskjellige topper i spenningskurven som f.eks. tøffe rumpeldunkedueller eller smuglingen av dragen Norbert, men når det skal sies er det ingenting som kan overgå da Harry Potter og Voldemort møttes for første gang (kapittel 17) etter møtet med han synker spenningskurven drastisk, helt til hensikten ble oppklart, og boka avsluttes på en rolig og litt kjedelig måte. Det er en åpen slutt, noe som gjør leseren enda litt mer nysgjerrig. Dette er også naturlig ettersom at Rowling hadde flere bøker i vente.

 Harry Potter og de vises stein baserer seg hovedsakelig en spenningskurve. Forfatteren har klart å holde på spenningen helt til peripetien. Det vil si at spenningen stiger gradvis Spenningen øker gradvis utover i romanen og holdes ved like. Hendelsesforløpet tar for seg få personer og emner. Handlingen er også konkret og synliggjort godt kjent med. 

Kilder: https://www.google.no/search?q=galtvort&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwjfz_Psx4XSAhXlCpoKHSQzBugQ_AUICCgB&biw=1366&bih=589#imgrc=mT-iBKPaZZ38fM: